Her en morgen utbryter Linus: "Å nei, kofferter!" Han ser litt stresset ut og nikker mot gangen. Ja, jeg har sett de to store boksene på hjul, som jeg nå vet heter kofferter. Men hvorfor blir Linus så stresset av dem? Og hva er egentlig kofferter? Hva brukes de til? Dette og mer til må jeg spørre Linus om. Jeg innrømmer glatt at jeg er lite verdensvant, så her må storebror trø til og forklare meg.
"Frida", sier Linus og ser på meg med et belærende blikk. "Nå må du høre etter for dette er ganske viktig. Hver gang koffertene dukker opp, vil Papsen og Mamsy være borte en stund. Hva som er inni koffertene, er jeg ikke helt sikker på, men jeg hørte at Mamsy en gang sa etter å ha vært borte at det var helt unødvendig å pakke alle disse kjolene, og en annen gang sa hun at hun angret på at hun ikke kjøpte den rålekre buksa".
Linus holder inne litt og så hvisker han: "Så jeg tror at de i alle fall har klærne sine inni der, og når de er borte, hamstrer de inn andre klær som de ikke hadde før".
Det blir stille en liten stund før Linus fortsetter: "Av og til er det bare en koffert. Da er Mamsy borte en stund. Da er vi gutta hjemme, Papsen og meg", sier Linus og smiler litt for seg selv, før han blir alvorlig igjen. "Men to kofferter betyr at begge skal være borte".
Dette er helt nytt for meg. Jeg skjønner at det er mye å lære og jeg kjenner at jeg blir litt stresset jeg også. Med både Papsen og Mamsy borte, hvem gir oss mat? Hvem leker med meg og klør meg under haka?
Jeg ser at Linus tenker så det knaker. "De pleier alltid å forberede meg når de skal bort. Men nå har jeg jo deg, Frida, og vi britter holder sammen. Og nå når vi er to, så tipper jeg at de har tenkt at det går veldig bra og at jeg ikke trenger å få beskjed i forkant. Og det kommer helt sikkert noen for å passe på oss mens de er borte. Ja, og sikkert ikke hvem som helst heller da", sier Linus og jeg ser at han slapper litt mer av. "Jeg tipper det er 'Liiine som kommer!", sier han med et stort smil. "Og dersom det stemmer, da er alt i orden!"
'Liiine kom. Vi fikk mat, jeg fikk leke og jeg fikk all den oppmerksomheten jeg ønsket. Ja, og Linus fikk være i hula i klatreveggen, akkurat som vanlig. Mye var helt som vanlig, noe var annerledes. Men det var godt annerledes. Og vi britter holder sammen, og da blir det egentlig aldri galt.
Min erfaring så langt med kofferter er derfor veldig, veldig bra. Ingenting å være redd for. Ingenting å bli stresset av.
Hva med dere? Noen skumle erfaringer eller?
Komentáře