Ja, hva var det vi hadde gjort? Jeg ble kastrert, det var det jeg ble. Jeg hadde plaster og sting på magen og det var derfor jeg måtte gå med den vakre bodyen.
Mamsy tok av plasteret jeg hadde på magen etter noen dager, og jeg fikk mine foreskrevne sprøyter i 5 dager. Så Mamsy gjorde akkurat som som hun fikk beskjed om. Jeg skulle ha bodyen på i 10 dager, men på den 8. dagen tok hun den av. Jeg tror hun tenkte at nok er nok. Hun var minst like lei som meg at Linus oppførte seg som en surpomp som freste og angrep hver gang han måtte passere meg.
Det tok ikke en dag engang før Linus og jeg var tilbake i den gamle tralten. Vi leker nesten like mye som før, men vi springer ikke like mye etter hverandre. Jeg tror at Linus er blitt lat, men det kan kanskje tenkes at Linus mener at jeg ikke skal springe så mye fordi jeg er blitt operert. Men det bryr jeg meg ikke så mye om. Dersom han ikke vil springe etter meg, så klarer jeg å springe fort alene. Jeg ser det nok, når Linus, Papsen og Mamsy veksler blikk og tenker samme tanke. "For en duracell kanin. Det er mye energi i den lille kroppen."
Men dagen består ikke bare av lek og springing i full fart. Vi slapper av også, Linus og jeg. Og så spiser vi. Jeg mener bestemt at Linus får bedre og mer mat enn meg, men det er fullt mulig at jeg tar feil. Jeg tror egentlig ikke at Papsen og Mamsy gjør forskjell på Linus og meg. Men jeg må allikevel teste maten som Linus får - hver dag, bare for å være helt sikker.
PS: Dersom dere lurer, så har Linus heldigvis ikke hatt flere krampeanfall. Bank i bordet, sier Mamsy, så da gjør jeg det.
'
Comments