Lukt, lukt, lukt
Jeg kjente igjen luktene fra rommet jeg hadde bodd i, men jeg hadde ingen anelse om hvem eller hva dette var. Plutselig følte jeg meg ikke like trygg lenger, men jeg var ikke så veldig redd. Ikke der, ikke da.
Jeg har lært en ting om meg selv. Når jeg ikke føler meg helt trygg eller det er mange lukter som jeg ikke klarer å identifisere, da bruker jeg stemmen min. Jeg virkelig bruker stemmen min - høyt, veldig, veldig høyt.
Så jeg brukte stemmen min mens jeg fartet rundt og luktet på alt. Det ble mye lyd fra meg.
Jeg tror Mamsy ble litt overrasket, for jeg hørte at hun mumlet noe om at "Frida går vel ikke rundt og roper på moren sin nå? "
Nei, Mamsy, jeg ropte ikke på kattemamma min, jeg husket ikke noen fra N*Frostfall lenger. Jeg ropte en beskjed til den som eide denne lukta som var overalt. Kom fram, ropte jeg, jeg er ikke redd.
Kom fram din store bavian! Hvor farlig kan du vel være?
Commenti